Venner for livet

Dere vet sånne venner som bare er der? Alltid? Her har jeg fem av dem.

Vi var i 10-års reunion med ungdomsskolen på lørdag. Det var kjempekoselig, overraskende nok. 80% koselig, 20% awkward. Det beste var likevel å se jentene igjen. De jeg har kjent så lenge at de har blitt familie. Det spiller ingen rolle om det går en uke mellom hver gang vi sees, eller ett år. Alt er alltid som før, akkurat som det skal være. Aline fniser, Dea har glemt noe, Benedicte er skeptisk til sitt eget antrekk, Lene er skeptisk til hele situasjonen og jeg er opptatt med å kritisere noe eller noen. Flertallet kommer for seint, to har på seg hæler de ikke kan gå i, alle har glemt å lade mobilen og ingen har kontroll på hvilket glass som er sitt.

Åh, jeg blir glad i hjertet!