Frontkollisjon med hverdagen

Jeg er hjemme igjen. Min fantastiske ferie er over. Det er det absolutt ingen tvil om. Jeg tror aldri at jeg har hatt et så hardt møte med hverdagen og virkeligheten som akkurat nå. Det er tirsdag ettermiddag, jeg er trøtt og kald og det kjennes ut som om jeg har vært tilbake på jobb i to uker, ikke to dager.

Jeg er så sliten og lei av å ha tusen ting å tenke på. Som jeg nevnte for et par uker siden tordner det i hodet. Når man er på andre siden av kloden, titusenvis av mil borte, er det lettere å skyve unnå det som foregår hjemme. Nå når jeg er tilbake derimot, er også stresset og usikkerheten på plass igjen. Lei lei lei lei! Og jeg kan dessverre fortsatt ikke si noe mer. Det ville sikkert ikke være smart. Lei av det også.

Nå har jeg store planer om å boikotte resten av denne drittirsdagen. Jeg skal leite frem en ullgenser og late som om det er en bikini, sippe te som om det var iskald øl, og legge meg på sofaen som om den var en solseng på stranden i Thailand. Hadet.