List of Dislikes

Du vet når hjernen føles som en nettleser med 1,652,579 åpne faner som alle snurrer og går til en hver tid? Årgh, slitsomt! Spesielt slitsomt er det på dager som idag, hvor ca en million av tankene mine handler om teite og negative og dumme ting. Så uten noen videre grunn har jeg nå tenkt å lette på trykket i den sure hjernehalvdelen min ved å smelle sammen en liste over greier som burde brennes på bålet. 

Mariah Carey-prinsippet. Okay, hvordan skal dette forklares... Tenk på en ting du gjør hver dag. Gjerne jobbrelatert. Kanskje det er noe du driver med som du har fått gode tilbakemeldinger på? Og etter mye øvelse og en del skryt er du både blitt ganske flink og litt stolt av det? Okay. HVA OM du egentlig er en av weirdoene som dukker opp på Idol-audition og selvsikkert pælmer ut en Mariah Carey låt med lukkede øyer og full innlevelse fordi vennene dine aldri har tørret å fortelle deg at du suger til å synge? Det vil si - tenk om du egentlig ikke har peiling på hva du holder på med og derfor driter deg ut daglig? Sånn har jeg det litt alltid.

Sjekkearenaen Elixia. Til alle dere som har lipglossen liggende ved siden av romaskinen, som løper på mølla med løst, flagrende hår og som ordner på push-upen mellom knebøyene: jeg er helt for en god dose forfengelighet, men det finnes en tid og et sted for alt, og Elixia is not it! Tragisk nok så er det deres feil at Elixia er en sjekkearena. Faktisk er det derfor også deres feil at jeg nesten snublet av mølla og døde sminkeløs og svett som en gris fordi en dust trodde det var greit å prøve å sjekke meg opp i 14 kilometer i timen.

Uskrevne regler. Jeg skjønner at det er nødvendig med normer og slikt, men det er så tungvint å skulle få dårlig samvittighet for å "bryte" uskrevne regler. Mine konsekvente lovbrudd er blant annet: å lakke neglene på bussen, kaste papir i restsøppelet, bryte fartsgrensen når ingen ser meg (om et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det da lyd?), le av folk som snubler, legge en matvare tilbake i nærmeste (feil) hylle når jeg finner ut at jeg ikke vil ha det likevel, og å kaste en halv agurk bare fordi jeg ikke orker å pakke den i plastfolie for å legge den tilbake i kjøleskapet. Sånn ellers er jeg meget lovlydig. Også innser jeg at vi ikke kan åpne for alle tullingers rare behov.

Ringeklokkeplageri. Jeg har nevnt det før, men jeg må bare understreke skrekken jeg føler når det ringer på døren. Når jeg kjøper min egen leilighet skal jeg seriøst demontere ringeklokken. Selv om jeg helt konsekvent aldri åpner døren når det ringer på, så får jeg frysninger bare av tanken på at det står et fremmed menneske utenfor huset og venter på meg. Jeg vet jo at de er fremmede, for ellers hadde de bare ringt meg på mobilen som andre normale folk. Det vil si at gjenstående alternativer for hvem som venter utenfor døren er 1) pågående alarmselger, 2) Jehovas vitne, eller 3) psycho med øks.

Ineffektivitetsproblemet. Hvorfor ha lange trøttende møter hvor man konkluderer med at man må ha enda et møte? Hvorfor fyre avgårde 15 eposter i løpet av en time i stedet for å samle alle tanker i én? Hvorfor slurve for så å måtte gjøre om igjen? Hvorfor gi et tullesvar til fordel for en direkte beskjed? Hvorfor vente til i morgen hvis du kan gjøre det NÅ? Åh, det er så mye jeg ikke forstår.

Diverse annet brennstoff til bålet:

  • Gravide som tapetserer sosiale medier med bilder av stor mage, "28 uker på vei" og "2 cm åpning!" Gratulerer altså, men det klikker for meg!
  • Viskose. Ingenting laget av viskose er verdt en krone. Det er kaldt om vinteren og ekkelt varmt om sommeren, så hele materialet er jo poengløst. I tillegg til at å nærme seg et telys med "keep away from fire"-toppen min fra Nelly nesten er det samme som selvmord.

Sånn, da har jeg fått tømt meg. Plutselig har klokken rukket å bli 00:19 og langt forbi leggetid. Det er i grunn enda en dislike å måtte bruke en verdifull tredjedel av døgnet på å sove.